Treningstips
Mange med valper og
unge hunder opplever at hunden ”glemmer alt den har lært”
når de er på treff med mange andre hunder i skogen. Det er
ikke helt riktig å si at den har glemt hva den har lært, men
mer riktig å si at den faktisk ikke har lært å utføre noe
når omgivelsen er så forstyrrende. Skal man få en flink
hund, er det derfor veldig viktig å gradvis øke de
forstyrrende elementene i omgivelsene når en trener. Når man
øker forstyrrelsene, bør en gå tilbake i vanskelighetsnivå –
slik at man ikke skal kreve/forvente at hunden skal prestere
like godt som hjemme i hagen. Vi hundefolk er dessverre
eksperter i å gjøre det motsatte - når vi treffer andre i
nye omgivelser skal vi i hvert fall vise hvor flink hunden
vår er! Vanligvis ender dette i ganske pinlig affære for
hundeeieren, men hvis vi tenker oss ekstra godt om så er det
faktisk urettferdig gjort mot hunden. Vi krever at den skal
prestere maximalt, gjerne en øvelse som ennå ikke er helt
gjennomtrent, i omgivelser som er for krevende; ergo er den
nesten dømt til å mislykkes. At vi som hundeeiere blir flaue
er ikke noe problem, men vi glemmer at hunden merker at den
mislykkes og at eieren blir sur på den…
Jeg vil derfor
oppfordre alle dere som kommer på våre treff med valper og
hunder som ”detter helt ut” i skogen når det er andre hunder
tilstede – bruk tiden på rolig kontakttrening slik at hunden
etter hvert blir trygg i omgivelsene. Skal du trene noen
øvelser, så gå såpass langt bort fra de andre til at hunden
din roer seg og klarer å ta konsentrere seg. Kanskje er det
100 meter en gang, neste gang kanskje bare 50 meter , og
neste gang 25 meter – da bedriver du god hundetrening hvor
hunden får en sjanse til å lykkes og generalisere det den
har lært!
Tar hunden ”helt av”
vil jeg faktisk anbefale at du ikke lar hunden gjøre noe
morsomt de første gangene, slik vil du redusere hundens
stressnivå og forventning om at det skal skje noe. Mange av
oss har lært at tolleren er en hund som veldig fort
etablerer enorme forventinger, og bare et lite signal – for
eksempel synet av en hagle – kan være nok til å stresse
hunden dersom den er blitt vant med at hagle = skudd =
APPORTERING!!!
Etter hvert som
hunden utsettes for ulike stimuli uten at det skjer noe, vil
hunden slappe av, og nyhetens interesse reduseres. Jeg vil
anbefale ikke korrigere hunden når den blir for ivrig, da
skapes bare mer stress i hunden. Mitt tips er å i
begynnelsen belønne hunden hver gang den sitter rolig eller
ikke piper, hver gang den tar kontakt med deg. Vi er så
flinke til å fortelle hundene våre når de gjør noe galt, og
glemmer å fortelle dem når de gjør som vi ønsker. Husk også
på at de godbitene som du bruker hjemme på kjøkkenet ikke
nødvendigvis er så interessante dersom omgivelsene er veldig
forstyrrende/interessante! Husk å belønne hunden din etter
hva den presterer, sitt og dekk på kjøkkenet er verd en
tørrforkule – men ute i skogen for en urutinert hund – ja da
synes jeg betalingen skal være skikkelig for det den
presterer, f eks lever, pølse eller yndlingsleken.
Erfaringsmessig fungerer godbiter best som belønning når vi
trener på øvelser hvor vi ønsker at hunden skal være rolig,
rett og slett fordi det å spise krever at en er rolig.
Ved å
belønne skikkelig i rette situasjoner kan du faktisk gi
hunden en forventning om at når vi er i skogen – ja da er
det ekstra viktig å følge godt med!
