Ekiro, kalt Snute, i det daglige, er en snart 5 år gammel tollergutt. Han er en harmonisk, rolig og glad hundegutt. Arbeidsglad, med evnen til å roe seg helt mellom øktene. Mor synes han er verdens vakreste hund, helt objektivt, selvsagt.

Han kom til oss som 4-åring, som omplasseringshund.  Tydelig at han hadde hatt gode år i den første familien sin med masse kos.

Stadig mer kjente vi at dette var en hund som måtte få utløp for mer enn tur-snusebehovet. Men hva? I familien er det ulike interesser, så han får prøvd seg i mange sammenhenger.

I forhold til jaktlydighet og trening er det mor, Hilde og Ekiro som er mest aktive. Mor hadde lyst til å lære om blodspor og på senhøsten 09 var vi i gang med å jobbe oss inn i retrievermiljøet. Etter hvert ble uttrykk som vinkler og terrengskifte, apportering, sløyfer og CK mer familiære.

Heldigvis ble vi tipset om Østlandstollerne på en hundeutstilling. Først tenkte vi at han var litt for gammel til å lære så nye ting, men det var feil, gitt!

Første gang, rett før jul -09, var vi på besøk hos Østlandstollerne og så med 4 store øyne på øvelse i feltsøk. Vi var totalt fortapt begge to!  Hundeutstilling er kult, men apportering er livet! Målet vårt er å drive med jakt på ordentlig. Klart det er smartest å starte som valp, men det siiiiger inn..

Læringskurven går rett opp, så rett opp at innimellom må vi ta en ørliten bearbeidingspause for ikke å surre oss helt bort i uttrykk og øvelser. Det vil si at det er mor som surrer oss bort litt, uansett. Ekiro beholder roen og skjønner fort hva som gjelder. Det er ikke han det står på. Litt knalling av iver skjer, dog. Man er jo en hundegutt.  

Med god hjelp og et jaktlydighetskurs for nybegynnere (Ekiro and the puppies..), så er vi i gang. Nå skal vi ta Bronsemerke i løpet av våren og så er vi på rekruttlag i blodspor.  Jaktcup pågår og tollerlagkamp kommer. Kan det bli bedre? Vel, det måtte være at det dukker opp tollere i Bærum/Oslo vest som også vil være aktive. Uansett; vi trener med dem som vil trene med oss.